23. mars 1994 vedtok Europakommisjonen direktivet "Utstyrs- og beskyttelsessystem for potensielt eksplosive atmosfærer" (94/9/EC). Dette direktivet dekker gruver og ikke-gruveutstyr.
I motsetning til tidligere direktiver, inkluderer det mekanisk utstyr og elektrisk utstyr, og utvider det potensielt eksplosive miljøet til støv og brennbare gasser, brennbare damper og tåke i luften.
Dette direktivet er "ny metode"-direktivet ofte referert til som ATEX 100A, det vil si det nåværende ATEX eksplosjonssikre direktivet. Den spesifiserer de tekniske kravene som skal brukes på utstyr som skal brukes i potensielt eksplosive miljøer-grunnleggende helse- og sikkerhetskrav og samsvarsvurderingsprosedyrene som må vedtas før utstyret settes på det europeiske markedet innenfor bruksområdet.
I Europa, for å etablere et enhetlig europeisk marked og virkelig realisere fri sirkulasjon av varer, arbeidstjenester, kapital og personell, har EUs medlemsland laget en rekke enhetlige forskrifter for å eliminere handelsbarrierer. Siden etableringen har EU trappet opp for å lovfeste og satt ut for å formulere enhetlige europeiske standarder. For å nå målet om "Fire store opplag", har EU utstedt direktiver siden 1960-tallet, og hundrevis av direktiver er utstedt. På grunn av den raske økningen i antall EU-direktiver, og de tekniske direktivene som understreker de tekniske detaljene for individuelle produkter, har koordinering mellom medlemslandene og godkjenning og revisjon av direktiver støtt på lovgivende prosedyrer. Dette påvirker ikke bare den bevisste løsningen på problemet, men bidrar heller ikke til teknologisk fremgang. mai 1985 vedtok Rådet for De europeiske fellesskap "Nye metoder for teknisk koordinering og standardisering" (som er erstattet av direktiv 98/34/EF). Ifølge denne resolusjonen har EU fullstendig endret den tidligere praksisen med overdrevent detaljerte tekniske forskrifter. Ved hjelp av tekniske forskrifter og standarder er bare teknologier knyttet til produktsikkerhet, industriell sikkerhet, menneskers helse, forbrukervern og miljøvern involvert. Når det er nødvendig, er de relevante tekniske forskriftene (det vil si instruksjoner) formulert, og de spesifikke tekniske detaljene overleveres til de relevante tekniske standardene for å spesifisere. Disse relaterte tekniske forskriftene (det vil si direktiver) er vanlige, minimale og akseptable for alle EUs medlemsland. Den nye metodepolitikken er en strategi for å eliminere handelsbarrierer i Europa (hovedsakelig knyttet til personlig sikkerhet og produktsikkerhet). Siden implementeringen av den "nye metoden" i 1985 er det utstedt 32 nye tekniske forskrifter (inkludert Utstyr for eksplosive atmosfærer -ATEX-direktiv). Alle produkter knyttet til disse direktivene må festes CE-merket kan bare sirkuleres i det europeiske markedet. I tillegg er det fire direktiver som ikke angir CE-merket. Disse omtales kollektivt som «nye metodedirektiver».
